Taus kunnskap
Mye av læreres kunnskap og kompetanse er praktisk. Den dreier seg om hva lærere gjør - ofte uten at de helt vet hvorfor. Læreres kompetanse utvikles og formidles i stor grad gjennom praksis og kan kalles taus kunnskap. Under temaet "Profesjonsfellesskap" finner du en tekst om taus kunnskap og om hvordan man kan gjøre taus kunnskap uttalt og delt. Du finner den her.
Handlingsteorier
Professor Viviane Robinson (2018) bygger på organisasjonsteoretikerne Chris Argyris og Donald Schön (1974, 1996) når hun presenterer sin modell for handlingsteorier og hvordan vi kan arbeide med handlingsteorier.
Uttrykt teori og bruksteori
Argyris og Schön skiller mellom uttrykt teori og bruksteori. Uttrykte teorier, som de i en artikkel har kalt søndagsteorier (Allern, 2007), er det vi hevder at vi mener og gjør. Bruksteorier, som de i samme artikkel kaller hverdagsteorier, er derimot basert på det vi faktisk gjør. På grunnlag av det vi gjør og de valgene vi tar, er det mulig å formulere en teoretisk forståelse.
Robinson, 2018, s. 41
Professorene Gunnar Handal og Per Lauvås bruker begrepet praksisteori og mener en persons «private, sammenvevde [og] foranderlige system av kunnskap, erfaringer og verdier" (Handal, G. & Lauvås, P., 1983, s. 14).
Handlingsteorier består av tre komponenter: handlinger (atferd), oppfatninger og verdier, og de gir noen konsekvenser. Robinson gir oss et eksempel med en matematikklærer (Robinson, 2018, s. 39):
Hvis matematikklærer Claudia har en oppfatning om at hennes jobb er å dekke pensum i faget, at det er norsklærerens jobb å undervise elevene i lesing og at komplekse matematikkoppgaver vil være vanskelig for elevene og skape uro i klassen, vil handlingene hennes sannsynligvis være at hun bruker forenklede tekster og arbeidsark, at hun bare underviser matematikk, at hun foreleser om det faglige innholdet og at hun bare vurderer de endelige svarene elevene kommer med.
Konsekvensen av dette er at undervisningen dekker pensum, at klassen er under kontroll, men at elevene presterer lavt på problemløsning og leseforståelse.
Hvis matematiklærer Claudia derimot har en oppfatning om at hun skal undervise for forståelse, at leseopplæring også er hennes jobb og at elevene kan klare komplekse oppgaver hvis de får hjelp, vil handlingene hennes trolig være at hun bruker komplekse tekster, underviser innhold og fagspesifikk leseforståelse, leder dybdesamtaler om lærestoffet og vurderer muntlig og skriftlig forståelse og problemløsning.
Konsekvensen av dette vil trolig være at elevene forstår begreper og kan begrunne bruken av dem og at de presterer høyt på problemløsning og forståelse.
Avklare handlingsteorier
Robinson anbefaler fire faser for å engasjere ansatte i handlingsteorier (Robinson, 2018, s. 61):
- Fase 1: Bli enige om hvilket problem som skal løses
- Fase 2: Stille utforskende spørsmål om den eller de aktuelle handlingsteorien(e)
- Fase 3: Vurdere de relative fordelene ved nåværende og alternative handlingsteorier
- Fase 4: Implementere og overvåke en ny og tilstrekkelig felles handlingsteori.
Kilder
Allern, M. (2007). Innovasjonsteori og mappevurdering, nye perspektiver? I Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 91 (2007), s. 3–42.
Argyris, C. & Schön, D. A. (1974). Theory in practice: Increasing professional effectiveness. Jossey-Bass
Argyris, C. & Schön, D. A. (1996) Organizational learning II: Theory, method and practice. Addison Wesley.
Handal, G. & Lauvås, P. (1983). På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere. Cappelen
Robinson, V. (2018). Færre endringer - mer utvikling. Cappelen Damm Akademisk